Nikkel brukes i stor grad til overflatebehandling av andre metaller. Et tynt lag med nikkel påføres ved hjelp av elektrolyse, og gir en ripefast og korrosjonsbestandig overflate. Dette kalles for fornikling. Nikkel er også et viktig legeringselement i mange forskjellige stållegeringer, som i rustbestandig stål. Nikkel benyttes også som bestanddel i myntproduksjon og i smykker. Ved bruk av nikkelholdige smykker kan man utvikle nikkelallergi.

Tinn ble populært som materiale for dekketøy. Store mengder tinntallerkener, kjeler, boller og annet dekketøy ble fremstilt og brukt særlig av middelklassen som ikke hadde råd til sølv- og gulltallerkener. Dette var ikke alltid helt sunt siden tinn ofte inneholdt arsen. Etter oppstyr rundt dette på 1700-tallet ble det lagt vekt på å bruke rent tinn til slike ting. Det kom tidlig til den konklusjonen at rene metaller var grunnstoffer, og tinn hadde en uomtvistet plass blant de grunnstoffene som ble publisert på en liste over grunnstoffer i 1789.

Sink er et uedelt metallisk grunnstoff. Sink var allerede kjent av grekerne og romerne i tiden før Jesus fødsel og muligens tidligere, som en del av messing. Messingen ble fremstilt ved å varme opp sinkblende eller sinkspalt med kull og kobber. Den første fremstilling av sink antas å ha funnet sted i Persia på 500-tallet, senere også i India og Kina ca. år 1000. Den første masseproduksjonen av sink er kjent fra de samme landene i 1750. I Europa ble sink først kjent på 15- til 1600-tallet. Sinkproduksjonen startet på 1800-tallet i Europa.